Eureka i 17.mai stemning!

GO’ 17.MAI !

Deilige vårturer på fjellet

Det er godt å komme hjem til gode venner, familie og resten av kennelen. Dagen etter hjemkomst barsj det rett på fjellet med to små unghundspann. Sarah fra Iqaluit (hovedstaden i Nunavut) var innom på besøk etter å ha vært kite-instruktør på Haugastøl i noen uker. Sarah og jeg dro på ekspedisjon sammen til Ellesmere Island i 2008 og nye ekspedisjonsplaner ble selvfølgelig planlagt.

Sarah McNair-Landry med spann inover Rødalen

Sarah er også sponset av Klattermusen, to forskjellige antrekk på tur.

Sarah og broren Eric reiser på forskjellige ekspedisjoner året rundt. Du kan følge dem på: http://www.pittarak.com/

De driver også en familiebedrift i Iqaluit hvor de guider ekspedisjoner til Nord-Polen, Sør-Polen, Grønnland med mer: http://www.northwinds-arctic.com/

Fine forhold i fjellet. Det gjelder å kjøre etter hvor snøen er og unngå store bekker og elver som er åpne

Det fine med avslappede turer etter sesongen er at man har god tid til å kjøre små-spann og kan benytte anledningen til å trene opp ledere uspora. Valper blir også innkjørt i disse tider, og det er vårstemning på kennelen.

Reodor på tur!

Litt gruskjøring må man regne med

God vår!

Tilbake hos Uli Kuhn i Tyskland på tur hjem til Norge

Da har hjemreisen startet og vi er kommet til Uli og Inger Kuhn i Tyskalnd. Her er det fantastisk grønt og sommertemperatur. Hundene nyter å løpe rundt i skogen og omkring huset til Kuhn.

Hundene bader og drikker i bekken

Hundene er veldig vant til å reise og synes det er spennende å komme til nye steder. De er lettvindte «reisehunder» og kan løpe løse på alle de nye plassene vi besøker.

Minto og Sparbu i løvet

Reisen fra Anchorage til Seattle gikk uten problemer, men i Seattle hadde truckføreren ett lite uhell med gaffelen som gikk rett gjennom gulvet på hundekassa.

Uheldig med gaffelen på trukken. Litt småskader på utstyret må man regne med

Seattle til Frankfurt er den lengste flyreisen. Vi flyr i samme fly som hundene, og det er derfor ingen ventetid når vi lander så vi kan komme raskt til hundene for å slippe dem ut av kassa. Det er utrolig å se hvor avslappet de er under reisen, ligger bare å sover og tygger på tyggebein i kassa. I Frankfurt og inn til Europa er det veldig strenge regler og det går med mange timer i Frankfurt til papirarbeid. For å bevege seg inne i bygningen til Lufthansa Animal Service må man ha på seg spesielle klær…

Sånn må man se ut når man henter hundene ut fra Animal Service

Alle hundene må stå i hver sin store boks (hesteboks) på Animal Service til veterinæren har sjekket alle hundene og alle papirer er godkjente.

Laster inn hunden, og turen går videre til Uli Kuhn

Even veier og måler all bagasje som skal fly med cargo

Fire dager igjen til hjemreise, det nærmer seg med stormskritt. Tiden går med til pakking, (alt som skal sendes med cargo må måles og veies) papirarbeid, leking med hundene og besøke andre hundekjørere.

Joe Rednington Sr, Father of the Iditarod. Statue utenfor Iditarod headquarter

Even og meg «diskuterte» neste års Iditarod strategy med Joe Rednington Sr, Father of the Iditarod. Jeg tror han ville vært stolt over at løpet han en gang startet nå har blitt kjørt 40 ganger og vil bli kjørt
mange fler.

Hjemme hos Dee Dee Jonrowe

Ei kjent dame som har kjørt Iditarod i mange år, Dee Dee Jonrowe, drømmer om å komme over til Norge å kjøre Finnmarksløpet en gang. Vi var på besøk hos Dee Dee for å hente hunden Ethan som skal bli med oss tilbake til Norge. Det er Berry og Kaia som har kjøpt Ethan.

Egil og Helen sammen med sjefs-hundene

Helt siden jeg ble kjent med hundekjøring har jeg alltid sett opp til Egil Ellis og Helen Lundberg. De har hatt stor suksess innen sprintkjøring siden de kom til Alaska fra Sverige. Egil har kjørt helt i toppen i mange, mange år. Her er noen av deres meritter:

4 x Triple Crown Winner
5 time winner of Anchorage Fur Rendezvous Open World Championship
7 time winner of Exxon Mobil Open
12 time winner of Open North American Championship
12 time winner of Tok Race of Champions

Les mer om Egil og Helens kennel her: http://www.egilellis.com/

Gratulerer Egil og Helen med nok en seier i Open North American Championship!!! (det er 5 ONAC-seieren på rad og de har vunnet den hele 12 ganger)

Egil Ellis og jeg er stolte over å kjøre Emil Inauens BEWE-Sleds

For å lese mer om Bewe-Sleds: http://www.bewesleds.com/

Mottar prisen for beste hundestell. Prisen deles ut av sjefs veterinær Phil Mayer

Ken Andersen 1.plass, Scott Smith 2.plass, Sigrid Ekran 3.plass. Flotte lokal lagde premier

Vi var to norske jenter som startet Kobuk 440 i år. Handleren til John Baker, Maret Heatta startet med unghundspannet og gjorde en kjmpebra jobb. Hun og spannet kom inn til en sterk 6. plass. Maret skal være i Kotzebue til over sommeren.

Maret Heatta inn til 6.plass i Kobuk 440

Årets Kobuk 440 var alt fra -40F below to 40F abow. Bortsett fra en natt med kulde (det er lyst omtrent hele natta) hadde vi fantastisk «påske» vær hele veien. Sola var sterk og varmet kraftig midt på dagen.

Frost

Fog

Til tider var det omtrent sommertemperatur i sola og man kunne kjøre hunder i «bar» overkropp!

Kathrin Keith (kjører John Bakers Iditarod spann) snacker hundene under Kobuk 440 på løypa mellom Ambler til Kiana

Etter løpet er det tid for å slappe av, spise mye god mat og nyte det fantastiske været!!

Tid for å slappe av! Hundene har nok en gang gjort en fantastisk jobb!

Thank you so much for a FUN time in Kotzebue!

Sigrid på vei inn til Kiana sjekkpunkt tidligere i løpet. Foto: Ellie Bayou

Etter er utrolig spennende siste del av løpet ligger nå Sigrid som nummer tre på vei inn til målstreken! Ken anderson og Scott Smith i front er uslåelig nå, og kjemper om å ta seieren.

Katherine Keith startet ut som nummer tre ut fra Noorvik som er det siste sjekkpunktet i løpet, nesten en time før Sigrid. plutselig viser GPS-trackeren at Scott Smith, Ken Anderson og Sigrid ikke følger sporet som er vist som korrekt på hjemmesiden til Kobuk440. mens derimot Katherine Keith tok den ruten som var anntatt korrekt. men det viser seg at de har forandret løypen for å unngå is og evt. overvann, og Katherine Kieth har ikke fått meg seg den nye merket og stikket løypen. en snøscooter ble sendt etter henne for å kontakte henne, og hun ble bedt om å snu for å så komme seg inn på riktig løype. Utrolig synd for Katherine, men bra for Sigrid som nå ligger på tredjeplass kun timer unna målgangen i Kotzebue! Heia Sigrid! :)

hun ankom som nummer 3 inn til Kiana, men ettersom de andre konkurentene har tatt mere av sin hvile tidligere i løpet vil Sigrid trolig forlate som nummer 4, viss ikke konkurentene tar mere hvile enn det de må.
Scott Smith ser ut til å ha festen et lite grep om seieren med fortsatt mange hunder igjen i spannet, men Ken Anderson er ikke langt bak og det er fortsatt veldig jevnt så enda mye som kan skje, stå på Sigrid! :)

Sigrid sjekker inn til Ambler tidligere i løpet

Minto og Ellesmere går som ledere, slik som de gjorde mesteparten av Iditarod også

Ambler sjekkpunkt

Halm til hundene

Sigrid har fortsatt 11 hunder i spannet sitt og har kun droppet en hund så langt.

Eraq ble droppet i Ambler

Sigrid var tredjemann inn, og ut fra Ambler 2 sjekkpunkt. men ettersom de andre i topp fem har tatt mere hvile enn Sigrid så langt, vil det si at Sigrid er nødt til å hvile lenger enn de må, under de kommende sjekkpunktene for å få de 20 timene med obligatorisk hvile. Dette vil gjøre at  hun havner litt bak igjen, men hun kjører bra og har nå kjørt 400 km og har 280 km igjen før hun er i mål! enda mye som kan skje, og det er nå det virkelig blir spennende!
Heia Sigrid :)

Disse fem ligger ann til å sloss om seieren under årets Kobuk 440:

      
-        Sigrid Ekran                        Chuck Schaeffer

              
-          Ken Anderson                        Katherine Keith                              Scott Smith

Photos: Kobuk 440, Aqvaluq Photograpy @ 2012